Still spørsmål

Stoooor aldersforskjell!!
(02.09.2009)

Spørsmål:

Jeg er en jente på 18 år som er sammen med en gutt på snart 40.Vi har kjent hverandre lenge, og vært kjærester i 5 mnd. Vi er veldig forelsket og han gir meg mye av det jeg ønsker meg, både matrielt og seksuelt. Han har eget hus og er en veldig snill mann som gir meg mye, syns jeg. Likevel syns jeg at dette forholdet også kan være vanskelig.

Kjæresten min er skilt og har barn fra tidligere med to forskjellige damer. Det eldste barnet er faktisk nesten like gammelt som meg, og kontakten mellom disse er sjeldent. Det yngste barnet er i barnehage, og her er det samvær mellom kjæresten min og barnet, som jeg også har vært endel av nesten hele veien da vi er sikre på vår kjærlighet. Jeg må innrømme at jeg ikke kommer godt overens med barnets mor som jeg syns er for dominant og lite hyggelig, og som ser ned på meg fordi jeg er ung,hun er 40. Jeg liker henne ikke, det gjør heller ikke min eksmann, men siden de har barn sammen må de kontakt. Barnemoren stiller f.eks stadige krav om økonomisk bidrag i forholdt til barnet som jeg syns er urimelig,og de krangler endel om barnet på telefon.

Jeg og kjæresten min sliter faktisk med dårlig økonomi pga arbeidsledighet, og har ikke så mye penger, men det virker ikke som om det går inn hos barnemoren?? Jeg er fortsatt under utdanning, men tenker kanskje å bryte den og istedenfor gå ut i jobb slik at vi får bedre økonomi. Det jeg lurer på er følgende:Hva tenker du om dette forholdet og de utfordringer vi står i???
LilleMeg

Svar:

Kjære deg!
Du er i et vanskelig dilemma mellom følelser og fornuft.
Jeg tror generelt ikke at aldersforskjeller trenger å være en stor hindring i et forhold, men her er det mange tilleggsutfordringer. Det er også et faktum at dere er i helt ulike faser i livet, og det er der noen av utfordringene melder seg.

Du uttrykker at du vurderer å avbryte utdanning for å bedre økonomien. Å bryte utdanningen ville være særdeles uklokt. Det er den viktigste bærebjelken du har videre i livet. Alt kan skje, spesielt med en mann som er så mye eldre enn deg. Tenk fremover!
Jeg forstår at du/dere er forelsket, at han gir deg mye på flere måter.
Du har gått inn for å følge det minste barnet, og sier dere er sikre på kjærligheten. Det er det vanskelig for meg å forstå når du likevel skriver om all usikkerheten.
I tillegg må jeg si deg at det er nokså uklokt og lite modent av deg å ta stilling mot mor til det minste barnet. Her kommer du så mye bedre ut av det ved å tenke hva som er best for barnet, og for alle parter, ikke nødvendigvis forsvare kjæresten din i dette.

 Han virker ikke voksen i sine reaksjoner slik du beskriver det. Det å ta side (og la barn bli kilde til krangel) er virkelig en felle, som 40 åringer burde kunne håndtere bedre, og din kjæreste burde være klok nok til ikke å la deg bli en del av også.

Du får heller vise deg voksen nok til å påvirke til gode relasjoner om du virkelig vil holde fast ved dette forholdet.
Ønsker du virkelig å være en del av dette?
Det er mange motsigelser i det du skriver som får varsellampene til å lyse kraftig hos meg!
Slik jeg ser det nå er dette er et forhold som ikke er bra for deg!
Du er ung, og mye spennende ungdomsliv ligger foran deg. Tenk!! Allerede nå ser du mange utfordringer og vanskeligheter.

Hva drømmer du om? Hva vil DU med livet ditt?
Tenk deg nøye om. Bruk tid!

Med vennlig hilsen
Grete Lepperød
sex- og singelliv på Singelnett.no