Hei.
Jeg har en stund gått og ventet på at drømmemannen min skal gå fra kona si. Det har hele tiden ligget i kortene at vi er ment for hverandre og at han skal gjøre det slutt.
Men med så mange andre slike historier får han ikke sagt de forløsende ordene og jeg sitter igjen her særdeles ulykkelig.
Jeg har nå kommet til et punkt hvor jeg akter å fortelle hans kone hvordan ting er. Jeg er klar over at dette også kan medføre at han vil hate meg og i allefall ikke vil ha meg etter det. Men for min egen del tror jeg at jeg vil komme over han.
Samtidlig vil jeg påføre hans kone uendelig smerte, men på den andre siden vil hun også få vite hva slags type hun er gift med. Hun er jo vært ført bak lyset.
Hvor lurt er egentlig dette ?
Hei.
Du styrer ditt liv!
Det er en vond og vanskelig situasjon du har kommet i, og jeg har all mulig forståelse for at du føler deg ”lurt”. Jeg vet hva det handler om. Det gjør vondt, og sterke følelser er involvert. Du omtaler ham som drømmemannen, samtidig som du fordømmer han som type, og til og med vurderer å involvere kona i dette.
Du spør om det er lurt.
Mitt svar er at det er det ikke!
Jeg skal gi deg noen begrunnelser og gode råd for å kunne gå videre.
Før jeg begrunner mitt svar, er det viktig for meg at du forstår at det ikke ligger noen fordømmelse av partene i mine meninger og tanker rundt dette. Livet fører oss opp i situasjoner vi aldri trodde vi skulle havne i, som krever mye, utfordrer oss, og på sikt heldigvis gir oss verdifull erfaring, og vi kan gå styrket videre. Det gjelder også i den situasjonen du har havnet i,… også den(de) andre involverte!
Slik jeg ser det har du ingen ”moralsk” rett til å dømme hans handlinger som ”dårligere” enn dine handlinger i dette. Du har hele tiden visst hva du har begitt deg inn på, og hvor vondt det enn er å høre det, er naivt å gå inn i et forhold med en gift mann og tro at han skal gå i fra, uansett hva som blir sagt. Så lenge dere treffes på den måten vil ingenting skje. Han går ikke fra!
Utroskap er et fenomen som alltid har vært der, og ”oppskriften” er omtrent lik alltid. Jeg tror i mange tilfeller det er en måte å styrke selvfølelsen på, oppleve ny spenning, varme, fortrolighet og nærhet, i kontrast til den vante som har blitt litt gråere med tiden oftest fordi hverdagsutfordringene er der. For mange menn er det et typisk overgangsalderfenomen!
Det er heller ikke umulig at du selv har styrket deg litt på følelsen av å få bety noe spesielt, mer enn kona, den spennende elskerinna som bare skal gjøre ham ”lykkelig”.
Du vet jo heller ingenting om konas situasjon i dette. Å påføre en uskyldig tredjepart smerte er aldri lurt. Det har det aldri kommet noe godt ut av, tvert i mot. Det er ingen tvil om at du i denne situasjonen ville bli sittende igjen med svarteper. De kunne velge å gå videre sammen etter krisen og du ville bli utestengt fra mye.
Jeg er ganske sikker på at du virkelig ikke ønsker en mann som du har måttet gå til slike skritt for og ”få”. Du fortjener en mann som har selvbildet sitt på rett plass og som ikke må få styrket følelsen av å være ”mann” via elskerinner. Gå ut av dette med hevet hode, si at nok er nok, du må videre.
Du styrer ditt eget liv, dine valg som du må stå inne for selv, velge deg inn i eller ut av, andre får styre sitt.
Jeg håper inderlig du forstår svaret mitt, tar det innover deg og lar være, mest for din egen skyld.
Ta styring over ditt eget liv, og dine valg!
Du styrer ditt liv!
Gode tanker!
Med vennlig hilsen
Grete Lepperød
sex- og singelliv på Singelnett.no




Still spørsmål



