Skilt fra løgner, frykt og forstillelse

Live Lepperød
Publisert: 20.11.12 - post@singelnett.no

Erik hadde tenkt seg om lenge, da han endelig bestemte seg for å be om skilsmisse. Han orket ikke lenger å leve i et kaos av løgner, forstillelse og følelsesmessig ustabilitet.  I femten år var han gift med en kvinne, som ikke gikk av veien for å bruke vold som virkemiddel for å få det som hun ville.

Har du en historie å fortelle? Vil du fortelle din historie om hvordan du opplevde et samlivsbrudd, send en mail til post@singelnett.no Historien din vil bli anonymisert. Les også: • Når sorgen ikke slipper taket • Sorg uten blomster Psykopati Psykopati var tidligere en egen medisinsk diagnose, nå skiller man mellom ulike typer av personlighetsforstyrrelser. Menn med utpregede psykopatiske trekk får gjerne diagnosen "dyssosial (antisosial) personlighetsforstyrrelse". Kvinner med psykopatiske trekk har en mer dramatisk personlighet enn mennene, og faller ofte av den grunn inn under det som kalles ”hysterisk (histrionisk) personlighetsforstyrret”.   Hysterisk (histrionisk) personlighetsforstyrrelse: •    Disse personene er hele tiden på jakt etter oppmerksomhet. De er dramatiserende, følelsesmessig ustabile og viser overflatiske følelser. •    De må være i sentrum av oppmerksomheten hele tiden, og de avbryter ofte andre for å dominere samtalen. •    De bruker et svulstig språk til å beskrive hverdagshendelser, og de søker hele tiden ros og anerkjennelse. •    De kan kle seg provoserende eller overdrive sykdom for å få oppmerksomhet. •    De overdriver også vennskap og forhold, og de tror at alle elsker dem. •    De er ofte manipulerende. Dyssosial (antisosial) personlighetsforstyrrelse: •    En vanlig misforståelse er at personer med antisosial personlighetsforstyrrelse har dårlige sosiale ferdigheter. Men det motsatte er ofte tilfelle. •    Det typiske for disse personene er mangel på samvittighet. De opptrer sosialt ansvarsløse og normløse, utnyttende, impulsive, hensynsløse. •    Personer med denne forstyrrelsen viser ofte kriminell atferd. De oppfatter sine ofre som svake og som fortjener å bli lurt. De lyver ofte og de stjeler. I mange tilfeller er de skjødesløse med penger, og de gjør ting uten å tenke over konsekvensene. •    De er ofte aggressive, og de er mye mer opptatte av egne behov enn andres behov. Kilde: Pasienthåndboka , klikk.no Jeg treffer Erik på en uterestaurant i hovedstaden. Han ser godt ut, har mørkt, krøllete hår med grå stenk, er høy og litt kraftig. Han virker sikker på seg selv og utstråler en viss bamseaktig trygghet.  Det er noen måneder siden han gav kona endelig beskjed om at han ikke lenger orket å leve sammen med henne og flyttet ut. Tvilte på ekteskapet - Jeg hadde nevnt det for henne et par ganger før, men det virket ikke som hun tok det på alvor, forteller Erik. - Hun reagerte ganske følelseskaldt, og lurte på om det var dette jeg virkelig ville. Men jeg var helt sikker.  Jeg måtte ut. Jeg maktet ikke å leve på løgner, frykt og forstillelse mer. Han hadde merket tendensene gjennom flere år. Helt fra starten av var det noe som ikke stemte. - Vi var langt fra som skapt for hverandre. Allerede ganske tidlig etter at vi giftet oss tvilte jeg på at jeg hadde gjort det rette valget.  Jeg kan huske at jeg sto og vugget førstemann i armene. Han var kanskje et halvt år, og plagdes med tennene. Kona mi var på nattevakt, og jeg trøstet gutten så godt jeg kunne. Jeg husker jeg bar på ham og gråt over situasjonen jeg var havnet opp i. Jeg så ingen vei ut. Slo med flat hånd De to levde i et disharmonisk forhold og var uenige om mye fra første stund. - Vi kom til stadighet opp i høylydte krangler, særlig etter noen glass vin, sukker Erik. - Da utspilte det seg intense dramaer, hvor vi begge mistet fotfestet og rakket ned på den andre med de verste skjellsord.  Hun gråt og jeg bannet, eller omvent. Det hele pleide å ende med en ørefik. Hun slo meg med flat hånd midt i ansiktet.  Da pleide jeg å bakke ut. Jeg skulle ikke ha det på meg, at jeg var en konemishandler. - I ettertid ser jeg tydelige psykopatiske trekk i hennes adferd. Hun var sterkt kontrollerende og hadde et eksplosivt temperament, men det gikk relativt fort over. Det som kanskje var det unormale var at hun var helt uanfektet etter et slikt utbrudd og snakket som om ingenting skulle ha skjedd, mens vi rundt var mer preget av det som nettopp hadde hendt og ikke minst blitt sagt. Presset til pengejag Først og fremst dreide uenighetene seg om ulikhetene dem i mellom. Det dreide seg om penger og hvilke verdier som var viktig. Gjennom hele ekteskapet levde de en utpreget materialistisk tilværelse med store lån og mye penger i omløp. Erik følte seg aldri komfortabel med dette fokuset. - Jeg følte meg presset til å søke de rette jobbene, de som gav størst inntjening. Jeg følte at jeg hadde lite å stille opp med i forhold til de krav som ble lagt på bordet, annet enn å jobbe mer.  Det ble til at jeg jobbet lange dager, og søkte meg opp i stadig bedre stillinger i store firmaer. Men det ble liksom aldri bra nok. Eriks ønske om en roligere og enklere tilværelse ble ikke tilgodesett.  Det viktigste var det som syntes utad; fine biler, raske båter, hus og hytter.  Han følte at fokuset skulle ligge 110 prosent på konas, og etter hvert de tre barnas, behov og materialistiske ønsker. Narsissistiske tendenser I tillegg ble konas noe spesielle egenart som en utagerende og særdeles oppmerksomhetskrevende person, mer og mer synlig. Erik nøler ikke med å kalle henne narsissistisk; en som stiller seg selv i sentrum og krever å bli sett hele tiden, av alle. - Hun iscenesatte skuespill for få det som hun ville ha det, forteller Erik. Hun visste akkurat hvilke knapper hun skulle trykke på. Blant annet løy hun om meg og mine forsetter. Jeg vet at hun baksnakket meg til venninnene. Hun sa jeg nektet henne ditt og datt, at jeg var utilregnelig og i ettertid har jeg også fått høre at jeg skal ha mishandlet henne. Det medfører ikke riktighet, i følge Erik. Ekteskapet led under mangel på kjærlighet og lojalitet, og han hadde ofte en følelse av ekteskapet var en forberedelse til skilsmisse. Samlet beviser på vold - Ved to anledninger var hun på meg og skulle slå med knyttet hånd. Jeg avverget slagene, men den ene gangen traff jeg henne over øyet med bakhånda. Det ble et rødt merke, og jeg har siden fått vite at hun tok bilde av merket. Dette var kanskje fire år før vi skilte lag. På meg virker det som hun tidlig begynte å samle beviser på at jeg var utilregnelig, i fall det skulle ende med skillsmisse.  - Hun benyttet også diverse andre teknikker for å få det til å se ut som om jeg var voldsmann. Ved flere anledninger segnet hun liksom sammen, hvis jeg var uenig med henne eller hvis jeg nærmet meg henne i visse situasjoner. Jeg husker en gang hun hadde en venninne på besøk. Jeg satt konsentrert med noe på hjemmekontoret, da hun kom og ville ha meg til å sjekke et eller annet. Jeg nikket og geleidet henne ut på gangen med en lett hånd på skulderen hennes. Akkurat i det venninnen hennes kommer ut fra toalettet, hopper min kone til, segner om og ser forskrekket opp på meg. Det skulle se ut som jeg hadde dyttet henne... Veggen ble redningen Erik sukker. På et tidspunkt for noen år siden mistet han fotfestet og sykemeldte seg. Han hadde møtt den berømte veggen. Den gav ham et pusterom, og han fikk ro til å tenke gjennom saker og ting. Var det slik han ville leve resten av livet? I en periode gikk han regelmessig i en sorggruppe for de som har levd sammen med mennesker med psykopatiske trekk. Det gav ham hjelp til å se ting klarere.  Han bestemte seg for å si opp lederstillingen i firmaet der han jobbet og for å frigjøre seg fra kona.  I dag driver han sitt eget konsulentfirma, har flyttet fra kona og leier et gammelt hus i markagrensa. Det gir ham rikelig med tid til å filosofere og å gå lange turer i skog og mark. Erik har funnet tilbake til seg selv og sine røtter. Skilsmisse til det bedre Fortsatt gjenstår det en del arbeid i forbindelse med skilsmissen, som berører deling av boet, samvær med barna og bidrag. Det kan ta tid og det kan komme til å koste. Han håper at han kan få mest mulig samvær med barna og at eksen ikke stikker kjepper i hjula for far og barn. Det viktigste er å unngå rettssystemet, slik at ikke barna rammes unødvendig. - Jeg har stor glede av mine barn, og har mye mer å gi dem nå enn før. Derfor tror jeg dette var det beste som kunne hende, også for dem. På litt sikt håper jeg at vi skal kunne samarbeide godt og fungere bedre som familie, nå som vi ikke lenger bor sammen, smiler Erik.

Kommentarer : 1

Din kommentar til denne artikkelen

Tittel*

Kommentartekst*

Ditt navn*

E-post adresse (Ikke synlig, kun verifisering)*

Send meg email ved svar..